Nordmarka Skogsmaraton 2012

Lørdag 16. juni. Dagen var kommet. Dagen jeg skulle løpe mitt aller første maraton.

Radioen vekket meg kl 06.15. Det var bare å dra seg opp, pakke siste rest i sekken, og labbe avgårde til 7-bussen.

Etter en times tid i drømmeland var jeg på plass i hovedstaden. Ingen tvil om at det skulle skje noe stort i dag. Det hadde magen min fortalt meg for lenge siden.

Jeg kom meg omsider opp til idrettshøyskolen, og fant meg en plass i garderoben sammen med andre nervøse løpere. Det var godt å prate med flere andre som heller ikke hadde noen erfaring med maratondistansen. Jeg var altså ikke alene om å kjenne på spenningen og nervøsiteten. Vi pratet og lo, spiste og drakk. Og gikk på do. Flere ganger.

Vi vurderte frem og tilbake hva vi skulle ha på oss under løpet. Kortarmet eller langarmet, super eller ei. Jeg endte med kortarmet, uten super. Det viste seg å være et godt valg, på tross av alt regnet.

Klokken nærmet seg 11.00, og vi snek oss inn i startfeltet. Spenningen dirret i luften og stemmene senket seg det siste minuttet før start. PANG – endelig var vi i gang!

Etter 15 meter var jeg ikke lenger nervøs. Herlighet, jeg elsker jo dette her. En flokk gærninger som legger i vei, med startnummer på brystet og pulsklokke på armen. Det blir ikke stort bedre. Enn så lenge.

Den første mila gikk veldig fint. Jeg koste meg storveis, og tok meg tid til å nyte omgivelsene i vakre Nordmarka. Følte jeg klarte å holde tempoet nede og hodet kaldt.

Enda noen kilometer snek seg greit avgårde. Da det nærmes seg runding møtte jeg Inger Liv (vant på tiden 2.55.35!!) som kom i motsatt retning. For en fart! Vi har tidligere vært konkurrenter i o-løypa, men den tid er for lengst forbi. Kaanskje jeg kan henge meg på om ett år eller tre..

Halvmaraton ble passert på 1.50. «Dette går da fint», tenkte jeg. Like etter fikk jeg meg en liten kneik. Pluttselig bestemte høyre kne seg for å krangle litt. Enda hadde jeg 20 km igjen. «Hvordan i alle dager skal jeg klare dette hvis det bare blir verre fra nå av..?»

Det ble ikke verre. Knetrøblet gikk over, og «vanlige» vondter tok over. Lårmusklaturen hylte i alle nedoverbakkene. Veldig lite behagelig. Jeg er tydeligvis nødt til å løpe mer i nedoverbakker..Eller gjøre noe annet smart for at dette ikke skal bli like vondt neste gang.

Oppoverbakkene derimot – der koste jeg meg. Jeg løp opp alle som én, mens jeg syntes fryktelig synd på alle de som gikk og hatet.. Samtidig som det frydet meg bitte litt. Neida. Joda.

En stund løp jeg der i en eller annen stady-state-greie. «Bare fortsett, ikke tenk», sa jeg til meg selv. Brått passerte jeg 30 km. Da var det jo «bare» 12 km igjen. Dette kunne kanskje gå, selv om en sluttid på 3.45 begynte å se mørkt ut. Stipartiet som fulge litt senere fikk opp piffen i meg enda litt mer. Folk slet seg over røtter og gjennom gjørma, tydelig engstelige for å gå på snørra. Her kom orienteringsløpingen godt med. Igjen løp jeg forbi flere.

37 km. Nå forsto jeg at dette kom til å gå. Selv med grusomme kramper skulle jeg klare å karre meg over målstreken. Jeg var i ferd med å fullføre mitt første maraton.

Foto: Kjell Vigestad, Kondis.

De siste motbakkene gikk fint, jeg hadde fortsatt krefter og krampene uteble. De siste nedoverbakken gikk ikke like bra. Da gjorde det vondt. Virkelig vondt.

Omsider ventet oppløpet. Pur lykke! Jeg klarte det, mitt aller første maraton. Selv rett etter målgang tenkte jeg at dette er noe jeg vil gjøre igjen. Og igjen.

Tiden endte på 03.52.03. Jeg er fornøyd. Neste år skal jeg perse!

Garminloggen

Hva jeg gjorde bra i forkant og underveis:

– Jeg klarte å holde farten nede ut fra start.

– Jeg drakk sportsdrikk og spiste litt på alle mat/drikke-stasjonene. Utenom den siste. Jeg spurte om de ikke hadde sjampagne. Det hadde de ikke, da kunne det være det samme. jeg var jo uansett snart i mål!

– Jeg finn ingen gnagsår noe som helst sted – godt valg av tøy og sko!

– Magen funket bra, ingen buskbesøk underveis. Banan og brødskiver er altså en god oppladning for meg.

– Ingen kramper. Mulig magnesiumtablettene jeg har knasket den siste uka hadde effekt. Vanskelig å si. Jeg kommer garantert til å spise magnesium før neste lange løp.

Hva jeg kunne gjort annerledes:

– Løpe flere og lengere langturer. Jeg hadde kun den ene på 28 km. Resten har vært på 23 km og mindre. Ikke har det vært så mange av dem heller.

– Startet litt lenger frem. Ikke at jeg hadde vunnet så veldig mange sekundene på det altså..

– Muligens spise enda litt mer dagen i forveien. Jeg kjente meg sulten allerede etter 11 km. Mulig jeg hadde gjort det uansett.

Oppsummering:

Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen. Å løpe maraton er ingen spøk, det er helt sikkert. Kroppen kjennes rimelig mørbanket ut i dag. Jeg går trapper nedover baklengs og blir hele tiden minnet på hvor støl og stiv jeg er.

Men det gjør ingenting. Jeg har løpt 42195 meter. I skogen.

Hurra!

Les mer på Kondis sine sider.

I morgen skal det skje!

De siste par ukene har flydd avsted. Jeg har startet i ny jobb, gjort meg ferdig med eksamen, hatt altfor mange spinningtimer og i tillegg vært litt småhanglete. Kanskje ikke den beste oppladningen..

 

Uansett: I morgen er dagen jeg har ventet på. Jeg skal løpe mitt første maraton!

 

Jeg håper og tror at grunnlaget er bra nok, og at jeg klarer å komme meg i mål på under 4 timer. Drømmer om 3.45 (men ikke si det til noen).

Planen er å åpne så rolig som jeg klarer, og holde et jevnt tempo hele veien. Dessuten SKAL jeg drikke sportsdrikk på alle postene + få i meg litt banan underveis. Satser på at magen godtar dette.

 

Kjenner allerede nå at magen er i før-konkurranse-modus. Det kribler i hele kroppen og jeg har egentlig mest lyst til å ta meg en kort løpetur. Men nei – i dag skal jeg være sofasliter. Med god samvittighet!

Rolig og avbalanser på utsiden

Rolig og avbalanser på utsiden

 

 

Stressa og nervøs på innsiden!

Wish me luck!

Trimmings uke 21

 

  • Mandag: Egen spinningtime + litt styrke på core/kjerne
  • Tirsdag: Hvile
  • Onsdag: Handyman-løpet
  • Torsdag: Hvile
  • Fredag: Trening med FIF. 2x3km. Første 2km i halvmaratonfart, den siste max. fart. 2min pause mellom dragene. Oppvarming + nedjogg.
  • Lørdag: Egen spinningtime
  • Søndag: Egen spinningtime + 35min rolig joggings på kvelden.

Ukens opptur: At jeg fullførte løpet på onsdag uten å stryke med i varmen. Og dét på en bedre tid enn forventet.

Ukens nedtur: Varmen + x-antall myggestikk. Dessuten kjenner jeg at det murrer litt i knær og legger. Ønsker virkelig ikke å pådra meg noen skader nå. Kjører på med Voltarenkrem og håper på det beste!

Ingen langtur denne uka. Orket ikke så mange km i varmen i tillegg til spinningen nå i helgen. Satser på å ta det igjen en av de nærmeste dagene, dersom beina kjennes ok.

 

Klar for en ny uke med nye muligheter!

Handymanløpet 2012

Dagens løp ble første og fremst en varm affære. I tillegg fikk jeg i meg en god porsjon proteiner i form av fluer og mygg på veien. Digg.

Jeg åpnet ganske hardt, som vanlig. Å holde igjen er jeg dårlig på. Dermed var jeg rimelig pumpa etter 5-6 km. Da passet det fint med en helvetes motbakke som sugde det jeg trodde var resten av kreftene i beina. Halvveis opp i bakken kjente jeg magesyra på vei oppover i svelget, og det var like før jeg måtte ut og rope på elgen.Jeg kan virkelig ikke huske sist en motbakke var så tung. Håper det blir lenge til neste gang.

Enyway. Dette maskineriet vi er i besittelse av imponerer gang på gang. Jeg klarte å holde farten sånn nogen lunde inn mot mål. Tiden endte på 23.29. Jeg er fornøyd!

Edit: Bilder av Bjørn Johannesen fra artikkel på Kondis.no

 

Vi var nok mange som slet med varmen i går. Både her i byen og under Fornebuløpet.

26 dager igjen.

..til min store debut som maratonløper.

Jeg har begynt å glede meg. Tror og håper at dette er noe jeg faktisk kan gjennomføre. Kanskje på en brukbar tid til og med. I går løp jeg lenger enn jeg noen gang har løpt – hele 28 km. Jeg holdt meg til et rolig tempo, ca 6 min/km, og hadde noen korte stopp underveis for å kjøle ned bikkja. De siste 7-8 kilometerne kjente jeg noen småvondter her og der, men ingenting å gråte av. Beina var bare slitne, noe som er helt greit. I dag kjennes bena helt ok ut. Kanskje jeg skulle løpt enda lenger i går?
Tar gjerne imot tips om hvordan jeg bør legge opp treningen sånn nogenlunde den siste tiden.
Bør jeg ha en langtur til som er lengere enn gårsdagens? Eller bør jeg snart roe ned litt? Det viktigste er vel å slappe godt av den siste uken før,Hva jeg gjør nå er kanskje ikke sååå farlig. Eller?

På onsdag skal jeg konkurrere igjen. Et lite koselig 10km-løp her i Fredrikstadmarka. Spørs om det blir noen ny pers der siden løypa er ganske kuppert. En fin gjennomkjøring blir det uansett. Er for øvrig spent på om noen av mine medbloggere perser på Fornebuløpet samme dag. Gleder meg til løpsrapporter onsdag kveld.Lykke til til dere!

image

Unasett om du skal trene, konkurrere, jobbe eller bare lese til eksamen fremover: Nyt sola noen minutter hver dag. Det hjelper mot nesten alt.

Trimmings uke 20

Da er det søndag igjen, og dette er hva jeg har gjort av treningsrelaterte ting denne uken:

  • -Mandag: 8 km rolig løpetur.
  • -Tirsdag: 20 drit kjedelige minutter på elipsegreia (fatter ikke hvordan enkelte tilbringer timesvis på en slik hver uke). Deretter 45 min mindre kjedelige (ganske festlige, faktisk) minutter med styrketrening. Tillslutt 2 km på mølla i sokkelesten. Barfotløping – here I come.
  • -Onsdag: Hvile
  • -Torsdag: Liten løpetur (5-6km) i pissregnet før det var tid for tog og sekkeløp og is og heliumballonger og alt annet som hører en 17.mai-feiring til.
  • -Lørdag: Rolig sykkeltur med bissevoven.
  • -Søndag: Langtur – 28 km. Kommer seg nå!

 

Ukens opptur: Fredagens økt, helt klart. Ble igjen supermotivert til å trene bra fremover.

Ukens nedtur: Eksamen. Men det er så mye annet positivt som skjer om dagen at det skulle bare mangle med bitte litt negativt også.

 

Fornøyd med denne treningsuka. Fått inn både hurtighet, styrke og en god langtur. Klapp på skuldra til meg!

 

Flere som har fortjent en klapp på skuldra denne uka? Fortell!

 

 

For en økt!

I dag var det futt i kroppen. Deilig!

Bestemte meg utover dagen for å bli med på en FIF-trening (Fredrikstad IF). Trengte virkelig å komme meg ut -og vekk fra skolebøkene. Lite ante jeg om hva som sto på programmet, men regnet med at jeg ville få mer ut av en fellestrening i dag enn jeg ville gjort på egenhånd.

Jeg fikk så rett.

På dagens plan sto det 8 km i terrenget (altså sti, som for meg er stiløping -ikke terreng. Enyway..) etterfulgt av 4 x 1 km-drag på grus. Først oppvarming, rundt 3 km skravletempo. Terrengøkten gjennomførte vi slik at de som regnet med å bruke lengst tid startet først, deretter resten i puljer etterhvert (got it?). Jeg slang meg med et par andre karer som regnet med å bruke 37-38min. Det gikk fint, dro til og med i fra dem i den bratteste bakken. Bakker er gøy. Hihi.

Etter gampingen var det tid for litt småjogging før de avsluttende (smertefulle) dragene. Nå skulle vi virkelig få smake på melkesyra! Jeg løp uten klokke, men dragene ble på 3.51-4.19-isj. Det gikk i allefall fort nok for meg.Sliten og veldig fornøyd etterpå. Så fornøyd at jeg liksågodt meldte meg inn i FIF. Skal jeg nå målet om sub 40 på mila en dag, så trenger jeg slike økter. Sammen slike folk.

 

Det ble tilsammen  17-18 km i dag.  Skrotten har fått kjørt seg hardt, og det føles utrolig bra. Motivasjonen er på topp igjen!

 

I morgen skal jeg late meg skikkelig. Ahh, det blir digg!

 

 

Typisk i eksamenstiden #I

Når du har annet å gjøre enn å lage mat:

image

        Frokost/lunsj/middag/etter trening/kvelds.

-Og nei; sist jeg sjekket så har jeg ikke blitt feit hverken av brødet eller osten.

Trimmings uke 18 og 19

Sånn ca.

– 4 spinningøkter

– 2 langturer (22 og 23km)

– et par korte koseturer

– 1 intervalløkt (5x4min)

– noe diverse styrke og bevegelighet

Føler jeg har hatt hviledag hver j….. dag. Innser jo at det ikke er helt sant. Tipper skrotten ikke har tatt skade av litt mindre trening noe uker. Heller ikke av at det antagelig fortsetter slik et par uker til.

Jeg har stort sett hatt behov for et par timer søvn rundt middagstider hver dag, i tillegg til 8-9 timer om natten. Føler jeg dessuten trenger lenger tid på å restituere meg etter hver økt. Normalt? Ikke helt sikker. Jeg er jo tross alt bare 23 år. Alderdommen får drøye litt synes jeg.

Flere som har erfaring med økt hverdagsbelasting i forhold til trening?

 

Nuvel.

I’ll be back!

 

 

 

 

 

Dagliglivet..

…er i grunn ganske så platt om dagen. Så dere skal få slippe å lese om hvor oppgitt jeg er over alle disse eksamene, hvor trøtt jeg er -hele tiden, hvor lite jeg trener, hvor mange liter kaffe jeg drikker, hvor uendelig mye jeg gleder meg til 6.juni!

Skal jobbe fullt stort sett hele sommeren, men hey -jeg skal i allefall gjøre noe annet enn å lese til eksamen!

Dessuten håper jeg at jeg får bli med på sommerturlederkurset i august. Gleder meg til å kunne lede folk fra øst og vest i den vakre fjellheimen vår!

(bilde fra google)

Nei, får dykke ned i pensumbøkene igjen. Riktig god helg til dere!