Da har jeg endelig fått somlet meg til å dele litt fra min første vintertur. Detaljer om hva, hvor og når skal dere får slippe, kom heller med spørsmål hvis dere lurer på noe 🙂
Her har vi akkurat ankommet Finse, etter to togturer på tilsammen 5,5 timer. Var litt spent på hvordan Nero ville takle det hele, men herrefred.. -for en flink vofs jeg har. Lå stille og pent hele veien!
På Finsehytta var det hyggelig stemning blant vi få som var der. Unnet meg til og med en øl fra deres eget mikrobryggeri:
Nå må jeg fortellle dere om etappen fra Finse til Krækkja. Det ble en rimelig slitsom tur, nemlig. Og jeg er litt (veldig) stolt av meg selv som gjennomførte, og det med glans. Store deler av turen hadde jeg 13 m/s motvind, snø, dårlig sikt, og ingen spor å følge. Nero, som helst løper noen meter foran meg, gikk stort sett bak meg i mine spor. DA er det mye snø!
Flott natur, et eller annet sted bak tåka!
Finnes ikke dårlig vær, vet dere 🙂
Etter 4-5 timers stamping i snøen begynte jeg å tenke på om jeg kanskje ikke ville klare å ta meg frem til hytta. Har jo hørt at man bør grave seg ned i god tid før man blir for sliten… MEN – like etter at de nevnte tankene hadde meldt seg, så begynte vinden å gi seg litt og tåken lettet. Lykke!
Noen km senere møtte jeg dessuten en gjeng som hadde gått fra Krækkja. Dermed visste jeg at jeg ville ha spor store deler av den siste biten. LYKKE!!
Da var det jo bare å gi gass igjen! Hipp hurra 🙂
Den siste biten til Krækkja ble været bare bedre og humøret steg ytteligere. Og så, dere. Endelig, mer enn 9 timer etter at jeg forlot Finse, rundet jeg den siste fjellknausen og dette synet møtte meg:
Krækkja i det fjerne, men likevel så nære!
Akkurat i det øyeblikket tror jeg adrenalinet og endorfinene i kroppen danset rundt og moret seg som aldri før. For en følelse. Rusa på livet 🙂
Dagen etter ble jeg belønnet med sol, lite vind, og spor hele veien. Barneskirenn!
Good times!
Til slutt må jeg skrive noen ord om Tuva Turisthytte. En koseligere nytte med hyggeligere vertskap tror jeg man skal lete lenge etter.
Aileen og Peter, vertskapet på Tuva.
Her ble jeg kjent med folk fra bl.a. Canada og Skottland. Tenk at de reiser helt til Norge for å få oppleve denne hytte-til-hytte-ferien. Vi nordmenn er jammen heldige!
Alt i alt har jeg hatt en intet mindre enn fantastisk tur. Jeg har blitt kjent med flotte folk fra fjern og nær, og sitter igjen med mange nye erfaringer og kunnskaper. 20kg på ryggen i variert terreng har faktisk gått veldig greit. Dessuten har Nero klart seg bedre enn jeg hadde ventet. Hver kveld var han helt skutt, utslitt etter dagens slit. Likevel -hver morgen var han igjen superklar for nye utfordringer så fort han så at jeg pakket sekken og dro på meg skiklærne.
Trøtt og sliten.
Uthvilt og klar for en ny dag i snøen 🙂
..og dersom dere ikke har fått nok for lenge siden, her kommer ende noen flere bilder for å avslutte herligheten:
Lunsj med hyggelige folk
Ganske så flott, eller?
Superfornøyd!
Kom dere ut i den norske fjellheimen, folkens!
Treningsguri 